Randomness

Hva gjør man når man kjeder seg? Jo, det kan være ganske masse, men som regel så prøver man å finne noe å gjøre, slik at man ikke kjeder seg lenger (obviously)...

Vel, hvorfor ikke finne noen morsomme bilder?

Some wise words and a lot of rambling

I have come to the conclusion that politics are too serious a matter to be left to the politicians.
Charles De Gaulle (1890 - 1970)

Jeg kan vel ikke bli omtalt som den mest politisk aktive person, men såpass vet jeg da, at politikere ikke alltid har helt peiling på hva de snakker om.
Nå har SV kommer med det "geniale" forslaget om å stenge privatskolene her i landet, for på den måten å ha likt grunnlag for alle med hensyn til utdanning.
Noen av argumentene deres er jo selvfølgelig det med at ikke alle har muligheten til å gå på privatskoler, av ulike grunner.

Som elev på en privatskole, må jeg jo nesten protestere mot dette. Fra egen erfaring er miljøet på en privatskole mye bedre enn ved en offentlig skole. Jeg tror noe av grunnen kan være det at på privatskolene risikerer man å miste plassen hvis man ikke har gode nok karakterer. Dette fører jo til at folk prøver å strekke seg litt lenger for å i det hele tatt fortsette å gå på den samme skolen til neste skoleår.

På offentlige skoler derimot, er motivasjonen for å jobbe relativt lav, siden man jo så godt som er sikret en plass til neste år. Dette kan være noe av grunnen til at Norge har havnet langt nede på internasjonale tester de siste årene. Elever i andre land får mer utfordringer og må jobbe hardere, mens her i Norge, får vi mesteparten servert på sølvfat.
Dette er selvfølgelig ikke tilfelle hos alle offentlige skoler, og ikke alle private skoler er så fantastiske heller, men ut i fra det jeg selv har opplevd, er det dette som skjer.

Så kan politikerne bare komme med alle de forskjellige "revolusjonerende" tiltakene sine innenfor utdanningssektoren.

Hjelp! Hvorfor finner man aldri det man vil ha?!

Jeg kjøpte for en god tid tilbake et blad som heter Scream Magazine. I det bladet stod det et intervju med et band som heter Carach Angren. Bandet fikk strålende kritikker av bladet og ble kåret til et av årets beste album.

Nåja, dette sørget for å øke interessen min, så jeg klikket meg inn på youtube for å se om de hadde noen sanger av dette bandet. Joda, det hadde de, og jeg måtte innrømme at de var råbra! Lykkelig med denne oppdagelsen, dro jeg til Bergen og tenkte at nå kunne jeg være en pliktoppfyllende borger og kjøpe albumet, i stedet for å laste det ned. Men så langt kom jeg aldri. For hadde platebutikken det? NEI! Ingen av butikkene jeg var innom hadde albumet! Ble ganske irritert, og begynner nesten å lure på hvorfor folk spør om grunnen til at folk laster ned ulovlig, bortsett fra at det er gratis. Kanskje fordi utvalget i butikkene i er det beste i verden?

Jeg legger ut en av sangene deres her; enjoy!

A Strange Presence Near The Woods - Carach Angren

Rappere og TOTAL mangel på kreativitet!

Det er noe som slår meg hver gang jeg ved et ulykkestilfelle kommer til å zappe innom MTV eller Voice, og det er at alle rappere og hip-hopere synger om akkurat det samme, hver bidige gang. Går det ikke an å ha, i alle fall et lite, snev av kreativitet og originalitet i sangene og tittelene sine? Tydeligvis ikke...

Når jeg da slår av musikken, og deretter tar en titt på spillelisten min på laptopen, kan jeg se definitivt flere kreative, om ikke snillere, titteler. Jeg er den siste til å påstå at metal og rock er de sjangerene som ikke har noe vondt innhold i seg, men de er da i alle fall mer kreative. Synes jeg. Andre kan synes hva de vil.

Men for å kritisere metal-sjangeren litt, så er det ganske masse dritt når det kommer til både musikk og musikkvideoer! Ta for eksempel Dimmu Borgirs "Progenies Of The Great Apocalypse"-videoen... Har du sett den, vet du hva jeg mener... Jeg har egentlig ingenting imot Dimmu Borgir (noen av sangene er ganske bra, men akkrat den videoen er ganske på kanten, men det er igjen min mening)!

På den annen side, så har vi mange bra, samfunnsengasjerte og følelsesladde sanger som virkelig får en til å tenke over ting, som for eksempel "Inside the Fire" av Disturbed. Kan man bakgrunnshistorien til den, kan man lett kjenne et lite stikk av medfølelse (iallefall gjorde jeg det, kanskje jeg bare er litt ekstra følsom, ikke vet jeg...).

Men men, folk får mene hva de vil, men jeg står i alle fall på mitt!

Ingrid fyller år!

Dette lille innlegget er da til ære for min fantastiske kusine og romvenninne, som da fyller 17 år i dag (egentlig i morgen, men vi feiret det i kveld).
Hun gikk virkelig litt over styr og inviterte liksågodt hele skolen på fest, men det viste seg å bli utrolig bra!
Settingen var utkledningsparty, men det var valgfritt og mange (iberegnet meg) trådte opp som vi pleier å se ut.

Anyway, jeg og Ingrid stodpå hele ettermiddagen med å sette folk i gang med å lage brownies, steke pizza og pynte klasserommet vi hadde festen i.
Når festen begynte, var det litt fram og tilbake med folk, litt dansing, mye spising av pizza og snop og å sjekke ut de andres kostymer.
Men etterhvert tok det seg opp og når jeg (hadde min første offiselle jobb som DJ!), satte på litt mer partymusikk, ble det ganske så bra stemning!

Nå sitter vi på rommet og har vårt eget lille party, som sikkert kommer til å vare litt utover natta, siden Hanne kommer i 12-tida for noe bursdagsgreier =) Hun hadde vel tatt det klokka 3 i natt, hadde det ikke vært for at behovet for søvn er litt større enn behovet for å vekke Ingrid for å dra henne med seg ut!

Til slutt vil jeg bare si; Gratulerer så masse med 17-års dagen Lovely!

Man lærer så lenge man lever... eller?

Hvis dere har lest et tidligere blogginnlegg, så vet dere at Vilde og jeg dro på tur i fjellet forrige helg, og også at den turen ikke gikk så bra som vi hadde håpet.
Vel, denne fredagen bestemte vi oss for å ta en ny tur, bare denne gangen langs veien. Sånn helt enkelt og greit, det kan man vel ikke rote til? Trodde vi.

Det begynte når vi gikk forbi en ganske bratt skråning med masse trær i. Vilde kom på et sted hun hadde funnet forrige sommer, så vi prøvde å finne det stedet. Det gikk ikke helt etter planen. Ikke fant vi stedet, og vi greide, til slutt, å komme oss opp til toppen av skråningen. Dette høres kanskje ikke så vanskelig ut, men da må dere huske å regne med alle de døde trærne, kvistene, gjørma og tornekrattet som fantes i nevnte skråning.

Anyway, når vi da endelig var på toppen, stod vi midt i en åker, så vi bestemte oss for å prøve å følge et gjerde som stod der. Det gikk framover en stund, og vi begynte å bli ganske optimistiske, da veien stoppet og vi ikke kom lenger.
Da bestemte vi oss rett og slett for å gå over åkeren og ned en vei som går ned til skolen derfra.
Alt dette brukte vi da litt mer enn en time på, og da vi kom ned var klokka halv 7, noe som betydde at jeg måtte forte meg, siden jeg skulle opp til Solveig på sjoko-fondue fest. Det gikk på en eller annen måte, jeg møtte Maria på veien og vi gikk opp til Solveig, hvor hun, Nora og Iselin var travelt opptatt med å skjære opp frukten.
Det ble en utrolig koselig kveld, med fondue og filmen "Gudene må være Gale", som er hysterisk morsom til tider.

Emilie Autumn

I går satt jeg og snakket med en venn på msn, og hun fortalte meg om en sang som het "Miss Lucy had some Leeches". Jeg syntes det var en interessant tittel, så jeg bestemte meg for å sjekke det.
Det jeg kom til, var en sang av en artist some heter Emilie Autumn. Og hvilken genial sang! Sjekket litt mer rundt, og fant denne sangen! Tenkte øyeblikkelig på de gamle franske og engelske kongene og alle konene deres! Godt med sanger som har litt realistisk innhold, ikke sant? :P


En annen sang som virkelig kan anbefales er "Shalott", som er basert på et dikt som heter "The Lady of Shalott". Både sang og dikt er virkelig verdt å lese!

Her er et sammendrag (på engelsk) hva diktet handler om:

The first four stanzas describe a pastoral setting. The Lady of Shalott lives in an island castle in a river which flows to Camelot, but little is known about her by the local farmers.

And by the moon the reaper weary,
Piling sheaves in uplands airy,
Listening, whispers, " 'Tis the fairy
The Lady of Shalott."

Stanzas five through eight describe the lady's life. She has been cursed, and so must constantly weave a magic web without looking directly out at the world. Instead, she looks into a mirror which reflects the busy road and the people of Camelot which pass by her island.

She knows not what the curse may be,
And so she weaveth steadily,
And little other care hath she,
The Lady of Shalott.

Stanzas nine through twelve describe "bold Sir Lancelot" as he rides past, and is seen by the lady.

All in the blue unclouded weather
Thick-jewell'd shone the saddle-leather,
The helmet and the helmet-feather
Burn'd like one burning flame together,
As he rode down to Camelot.

The remaining seven stanzas describe the effect of seeing Lancelot on the lady; she stops weaving and looks out her window toward Camelot, bringing about the curse.

Out flew the web and floated wide-
The mirror crack'd from side to side;
"The curse is come upon me," cried
The Lady of Shalott.

She leaves her tower, finds a boat upon which she writes her name, and floats down the river to Camelot. She dies before arriving at the palace, and among the knights and ladies who see her is Lancelot.

"Who is this? And what is here?"
And in the lighted palace near
Died the sound of royal cheer;
And they crossed themselves for fear,
All the Knights at Camelot;
But Lancelot mused a little space
He said, "She has a lovely face;
God in his mercy lend her grace,
The Lady of Shalott."

(Fra Wikipedia)
Hvis noen er interessert, så er dette linken til hele diktet:
http://charon.sfsu.edu/TENNYSON/TENNLADY.HTML

Internatlivet

Fordeler og ulemper med å bo på en internatskole er mange og kommer an på hvem du snakker med. Du har selvfølgelig det argumentet mot internatskole at man kommer for tett innpå andre mennesker og på den måten ikke får konsentrert deg om det som skulle vært gjort til enhver tid. Andre kan igjen snu dette argumentet til at dette er en del av internatlivet og at man da har mange å diskutere lekser eller få hjelp til forskjellige ting, noe du antagelig hadde hatt mer problemer med, hadde du gått på en vanlig skole.
De som går på en internatskole kan gjerne oppleve å bli vekket midt på natten av noen som bestemmer seg for å være våkne litt lenger enn det de egentlig har lov til. Dette kan jo være ganske irriterende og derfor kan dette være en ganske stor ulempe ved å bo på internat.

Deretter har du det problemet med at internatskoler gjerne koster litt mer økonomisk. Dette kan bli en utfordring for mange som kanskje ikke har så mye å rutte med i utgangspunktet. Men da kan jo spørre seg om internatskole da er veien å gå når man allikevel kan gå på en gratis, vanlig skole. Men også dette argumentet kan igjen snus den andre veien, slik at man spør seg grunnen til at det koster litt. Lærerne kan være flinkere til å undervise, det er høyere snitt for å komme inn, derfor kan du få undervisning mer på ditt nivå.

En stor fordel med internatlivet er at man alltid kan være der for venner og man har alltid noen å gå til hvis man føler seg litt alene. På den annen side kan jo dette være en ulempe hvis du ønsker å være alene og folk kommer inn på rommet uten å respektere dette ønsket. Da må man nesten si klart ifra at man ikke ønsker besøk akkurat da. For noen kan dette være en ganske krevende ting å gjøre, siden man helst ikke vil virke grinete og innelukket mot sine egne venner. Dette er bare en annen side med internatet man må venne seg til, det er ikke noe man kan gjøre noe med, bortsett fra å kanskje låse døren til rommet sitt.

På en internatskole kan man også bli ganske utelukket fra verden omkring deg, du kan miste kontakten med gamle venner og ting som foregår ute i verden går hus forbi. Dette er selvfølgelig en mindre heldig side av internatlivet og man blir gjerne sett litt rart på når man oppfører seg som om en krig som har pågått i noen uker er noe nytt for deg. Problemet er at det som regel bare er en TV på hvert internat, og med så mange elever som vil se på forskjellige programmer, er det ikke lett å få med seg nyhetene.
Noen drar gjerne til nærmeste butikk for å kjøpe seg litt godteri eller vaskepulver og andre husholdningsartikler. Da kan man jo få et glimt av forsidene på avisene og på den måten holde seg underrettet. Men ikke alle aviser har de viktigste sakene på forsiden, noe som sørger for at du ikke får med deg de sakene som du ellers ville fått med deg relativt fort.

Gamle venner hjemme kan også bli lette å "glemme" litt med alt som foregår på et lite sted med så mange mennesker. Den eneste måten å holde kontakten er gjennom telefon eller Internett. I begynnelsen er ikke dette noe problem, men etterhvert som du får flere venner på internatet, kan det være vanskelig å finne tid til å ringe eller ha lange samtaler på chatteprogram som for eksempel msn. Man kan jo selvfølgelig besøke dem når man er på besøk hjemme, men da er man gjerne hjemme for å slappe av, og mange tar seg rett og slett ikke tid til å være veldig sosiale når de kommer hjem. Da er det som regel familien som ligger høyest på prioriteringslisten. Dessuten er det begrenset hva du får tid til på de få dagene i en helg.

Dette jeg nå har skrevet virker kanskje ganske avskrekkende på mange, hvorfor begynne på internatskole hvis det er så mange negative sider ved det?
Det er absolutt ikke bare negative sider, det er positive sider også. Som for eksempel hvor lett det er å finne på og organisere noe gøy. Bursdagsselskaper er ikke noe problem når du har alle du skal be på ett sted og det er lett å kjøpe inn noen ingredienser og be folk med på muffins-baking eller lage i stand en middag sammen. Det er utrolig hvor godt det å gjøre en aktivitet i fellesskap kan knytte folk sammen

Angående aktiviteter, med så mange forskjellige mennesker er det alltid noen som er litt mer sporty enn andre. Disse kan gjerne påvirke de litt mer late og dra dem med seg på for eksempel en tur på fjellet eller en lett joggetur langs veien. Altså er dette et ganske så sunt alternativ sammenlignet med det å sitte foran en skjerm hele dagen hjemme på rommet sitt.
På et internat deler man også de fleste opplevelser, man har det samme været og kan derfor gjøre forskjellige ting ut i fra det. Om sommeren kan man bade på en nærliggende strand eller brygge eller man kan ligge på plenen med tepper, blader og solkrem og bare nyte livet. Noen kan ha tatt med en frisbee ut og man kan ha det gøy med forskjellige leker.

Om vinteren kan man arrangere skiturer eller bygge snøhuler å overnatte i. Det å gjøre en fellesaktivitet som dette er også veldig godt for å bygge nye vennskap, siden det gjerne er med personer man ikke kjente så godt i utgangspunktet, men som man blir bedre kjent med ved hjelp av denne fellesturen.

Man opplever at våren kommer sammen med andre, og man nyte det at blomster begynner å vokse og at man kan kose seg i solen, i fellesskap.

Det er ikke til å komme bort ifra at det å bo på et internat kan ha både positive og negative sider, men jeg tror de fleste som har gått eller går på internat er enig med meg når jeg sier at det er denne kombinasjonen som gjør dette til noe man kan huske livet ut. Det er også gjerne på slike plasser man skaffer seg gode venner som man har opplevd mye sammen med og som man har resten av livet.

Materialisme

Materialisme er den oppfatning at det stofflige er det eneste virkelige eller en livsstil der man legger mest vekt på materielle goder. For noen er denne livsstilen helt altoppslukende, man tenker bare på å skaffe seg nye ting, og det man allerede har, er ikke godt nok.

Alle mennesker er nok materialister til en viss grad. Vi har vel alle opplevd å se en jakke eller et nytt elektrisk vidunder man har hatt svært lyst på, selv om den jakka man har, ikke er så veldig gammel eller stygg. Den er bare ikke like bra som den i butikken. Dette synet trenger ikke nødvendigvis begrense seg til ting generelt, det kan brukes om mennesker også. Den kjæresten man har, er ikke like bra som han eller hun man så på byen forrige helg, eller man er utro fordi man ønsker å oppnå noe annet, la det være status blant vennegjengen eller det at man føler at man fremdeles "har draget".

Dagens samfunn nører godt oppunder dette jaget etter materielle goder. Vi får hele tiden matet inn hvor viktig det er å være rik, vellykket og perfekt. Gjerne med en stor villa og minst tre biler. Selv om dette kan gi status blant andre mennesker, kan det fort føre til depresjoner og man er ikke så lykkelig som det media vil ha deg til å være. De som har oppnådd det meste her i livet, opplever ofte at det ikke var like bra som de hadde forventet, masse penger og eiendom oppfylte ikke behovet for mer slik man hadde håpet og trodd det skulle gjøre.
Materialisme er en kilde til inspirasjon for mange forfattere og musikere. Allerede fra de tidligste tekstene vi har, finner vi folk som er rikere enn andre og som andre ser opp til.

Et eksempel på en slik tekst finner vi i Bibelen, Forkynneren 2, 4-11. Der står det for eksempel at etter å ha skaffet seg rikdom, eiendom og kvinner i fleng, at han, når han tenkte over det, bare jagde vinden og ikke hadde oppnådd noe som helst. Dette kan gi oss en liten pekepinn på hvordan det faktisk er å være rik, men samtidig svært fattig. Personer som lever i den usleste rennestein er noen ganger lykkeligere enn en rik mann i en stor villa. De fattige menneskene har iallefall hverandre, noe som den rike mannen kanskje ikke kan skryte av å ha. Kanskje det er en av de tingene som man ikke kan kjøpe for penger og som er grunnen til at så mange rike mennesker sliter med depresjoner og problemer, man kan ikke kjøpe ekte vennskap og samhold. Fattigdom er en av de tingene som fører mennesker sammen og som holder sammen uansett situasjon.


Dette er temaet i for eksempel Lars Lillo Stenbergs sang, "Smak av honning". Her handler det om en mann som synger om hvordan noen bare lever for penger og statusjag. Jeg-personen i sangen forteller om hvordan det å ligge på et svaberg eller gå i en blomstereng sammen med den man elsker er så mye viktigere enn både penger og eiendom. I følge ham, er det å ha en person ved din side, som er glad i deg og som ikke dolker deg i ryggen ved første anledning, mye viktigere enn all verdens materielle goder.

I avisene kan vi lese om krigsoffer som fremdeles holder motet oppe, bare fordi de har venner og familie som bryr seg om dem, eller om gamle mennesker som nyter livet sammen med barnebarna. For dem spiller ikke rikdom så stor rolle, for dem er det samholdet mellom mennesker som er det viktige. Og når man sammenligner disse sakene med alle krisene og konfliktene blant for eksempel filmstjernene i Amerika, kan man lure på hva som er så fantastisk med penger, når det eneste man oppnår er krangling og venner som forlater deg med det samme du begynner å synke i interesse blant "de som teller noe" her i verden.

Dette kan bli et ganske overflatisk liv hvor de viktige sidene i livet forsvinner bak statusjag og penger. Når man blir gammel og tenker igjennom hva det var man faktisk oppnådde i livet, kan man se tilbake på et liv med konflikter og falske vennskap. Da er det bedre å være fattig, men med genuine vennskap og familieforhold.
I Stenbergs sang får man et lite innblikk i hvordan man kan virkelig nyte livet, uten å være avhengig av det å ha penger, så lenge man har de viktige tingene i livet. Alle mennesker er skapt slik at de søker andre mennesker og nærhet med andre som seg selv. Når dette ikke er mulig, blir de fleste mutte, triste og deprimerte og da hjelper ikke det å ha massevis av penger noe særlig. Det er utført eksperimenter hvor personer har blitt holdt inne i et hus, uten kontakt fra omverdenen på noen måte. Disse klarte seg fint den første dagen, men det tok ikke land tid før de ble rastløse og ønsket å komme ut blant andre igjen. Dette viser igjen hvordan vi mennesker er laget for å holde sammen og ikke tilbringe hele livet i en evig statusjag hvor man ikke har noe reelt og ekte.

Hvis man har kommet på et overraskelsebesøk til noen, vet man hvor glade denne personen kan bli, spesielt hvis det er en stund siden sist dere så hverandre. Særlig eldre personer blir svært glade for et slikt besøk, kanskje eldre personer er flinkere enn andre til å sette pris på de små tingene i livet?

Død snø; Ein, Zwei, Die!

Jeg bare måtte lage et lite innlegg til ære for denne filmen; Død Snø.
Den må være noe av det sprøeste, blodigste, morsomste jeg har sett på kino på en lang stund! Jeg, Ingrid og Sarita satt og hylte av latter gjennom hele filmen, til tross for ganske ilske blikk fra en gjeng fjortenåringer på raden foran som tydeligvis ikke fant filmen like morsom som oss.
For de som ikke helt vet hva Død Snø handler om, her er et lite sammendrag:

Vennegjengen hadde alt de trengte for en vellykket påskeferie; hytte, ski, snøskuter, rattkjelker, store mengder øl og en fruktbar kjønnsfordeling. Det var i hvert fall ingen av dem som hadde sett for seg at de ikke skulle komme hjem i live! Nazizombie-bataljonen som hjemsøker fjellområdene rundt Øksfjord hadde imidlertid andre planer ...

1945. Nord-Norge er hardt rammet av den tyske okkupasjonen, men få steder har det verre enn Øksfjord. De tyske soldatene voldtar og plyndrer med sadistisk iver, og til slutt blir det nok for sivilbefolkningen. De går løs på okkupantene bevæpnet med det de har for hånden og en hevntørst som har bygget seg opp gjennom årevis med mishandling. Snart har de slaktet ned så godt som alle, men oberst Herzog og noen av hans menn unnslipper og flykter til fjells hvor de senere fryser i hjel ...

Mange år senere er åtte medisinstudenter på påsketur i fjellområdene rundt Øksfjord. De har både ski, snøskuter og massevis av øl, og dermed all grunn til å tro at de skal få en hyggelig ferie. Kanskje noen av dem til og med kan få seg et nummer?

Sara, som har reist i forveien, er den mest fjellvante av dem. Hun har valgt å følge en annen rute fram til hytta, og ingen i gjengen synes det er mistenkelig at hun ikke har kommet fram før dem. Hun har kanskje måttet grave seg ned i tide, men det er ingen som frykter at hun har blitt offer for en ufattelig ondskap som har gjemt seg i fjellene i mange år.

I alle fall ikke før de får besøk av en heller skummel turgåer som forteller dem historien om de tyske okkupantenes grusomme endelikt, kanskje ikke en gang før hytta plutselig er omringet av en hel bataljon vandøde tyske soldater som aller helst vil rive dem i fillebiter. Det blir en lang natt, og hvem som kan overleve dette er ikke godt å si ...
(Tatt fra http://www.filmweb.no/kino/article158850.ece)

Sjangeren på filmen ble satt som Splatter-horror-nazi-zombie film, noe som i seg selv lover noe utenom det vanlige. Og for de som kjenner meg, vet de at jeg ikke kan la en sånn sjanger gå usett forbi.
Jeg er ikke en person som pleier å kjøpe filmer, men denne (og De Gales Hus, som absolutt er en av de mer tankevekkende snacks på lerretet) er definitivt en jeg kunne tenke meg å ha i hyllen min!

Ut på tur, aldri sur!

I dag, mine damer og herrer, har jeg og Vilde vært svært så spreke. Vi begynte dagen med en lang, god frokost med varme rundstykker for meg og egg for Vilde. Deretter fant vi først ut at vi ville padle i kano, men det fikk vi ikke lov til. Vannet var visst for kaldt, noe jeg noe motstridende må gå med på.

Men så kom vi med den gode ideen å gå en tur på fjellet. Søndager er jo så kjedelige, så hvorfor ikke? Det vi ikke hadde regnet med, siden det ikke var noe snø på skolen, var at det kom til å være masse, og da mener jeg masse, snø på fjellet!

Turen begynte bra, akkurat passe terreng til å kunne gå en par timers tur i. Men så begynte problemene. Når vi hadde kommet så langt opp at det ikke var noen vits i å snu, kom vi ganske så brått over snøen. Joda, det å bakse seg gjennom en og en halv meter med snø, kan det bli ganske krevende på humøret etter hvert.

Men jeg og Vilde, som alltid, tok det hele med et smil og hadde det til og begynne med veldig gøy med å ta bilder av hverandre der vi sto til lårene i snø og prøvde å komme oss opp til en liten granskog som finnes oppå fjellet et sted.
Men de siste tre meterne før skogen, var absolutt ikke morsomme. Selvfølgelig var det den vanskeligste delen av hele turen...

Da vi kom oss fram til skogen og til en trestamme som ligger slik at man kan sitte på den, tok det ikke akkurat lang tid å dra fram kaffien, hjemmelagde muffins og sjokolade som vi hadde tatt med opp. Og jeg kan forsikre dere om at det var kaldt, utrolig kaldt! Med snø i hele skoen og klissvåte sokker.

Etter at vi hadde berget oss noenlunde helskinnet ned igjen, var det rett i dusjen og tine opp beina, for så å dra ned til treningsrommet. Lurer virkelig på hva som har bitt oss, for vi var på treningsrommet i en time, for deretter å være i gymsalen en time.

Altså, med en tur på tre timer og styrke- og kondisjonstrening i 2 timer, kan enkel matte fortelle oss at vi har trent i fem timer i dag, omtrent non-stop! Det er ikke hver gang det hender!

London

I vinterferien tilbrakte familien min og jeg fire dager i London. En slags 'tur-for-hele-familien-før-ungene-blir-for-gamle-til-å-gidde-å-være-med-oss-på-tur' tur, som foreldrene mine kalte det...

Nåja, det hele begynte med at vi brukte hele mandag for-og ettermiddag på å pakke de tingene vi hadde glemt når vi pakket på søndag. Så bar det i hui og hast til flyplassen, der vi fant en liten parkeringsplass langt uti huttiheita. Det var da heldigvis en gratis-buss der som kjørte oss helt til inngangen til Flesland.
Flyturen gikk greit, bare litt kjedelig... Hadde vært så lur å ta med en bok, så det gikk egentlig ganske fort.

Vel framme i London, gikk vi rundt og rundt og rundt og lette etter et hotell som viste seg å ha vært 50 meter fra stasjonen vi var på hele tiden. Vi hadde bare ikke funnet riktig utgang.
Så var det å sjekke inn. Jeg må si at jeg ikke var overbegeistret over å måtte sove i dobbeltseng med lillebroren min, men hva gjør man vel ikke for å bevare husfreden.

På tirsdag morgen var det litt grått og overskyet, noe mamma og pappa ikke var helt trygge på, men vi var da så modige at vi vågde oss ut på shopping. Shopping vil da si å gå gate opp og gate ned å titte på klær i vinduer. Noe mer ble det ikke, fordi de klærne var litt utenfor det budsjettet jeg kan greie.

Nåja, jeg ble overbegeistret over å finne mange fine, røde telefonbokser. Har ingen aning hvorfor, men jeg finner telefonbokser utrolig kule. Ble litt mobbet over det utover, men ikke mer enn jeg klarte å ignorere!
På kvelden gikk vi på teater på oppsetningen av "The Phantom of the Opera". Hvis du har tenkt det til London og har tenkt å gå på teater, prøv denne! Helt fantastisk opplevelse! Tok litt tid å sovne den kvelden kan man si.

Onsdag måtte vi innom London Dungeons og Tower of London. Først var det The Tower. Vi fikk en utrolig festlig Beefeater (en sånn vakt som guider deg rundt, merkelig navn forresten.. jaja...) han hadde utrolig mange morsomme vitser om torturmetoder og lik at man bare ble stående å le av det.
Så var det Dungeons. Det var knall! Utrolig, utrolig morsomt! Stakkars den yngste broren min. Tror det ble litt mye blod og skrekk for ham, men jeg og pappa storkoste oss! Også det absolutt verdt et besøk!

På Torsdag tok vi alt det vi ikke rakk de andre dagene. Det vil si British Museum, markedet i Camden og enda mer shopping. I British Museum var vi på den egyptiske samlingen, det var veldig interessant og de hadde masse informasjon om livet til de gamle egypterne.
I Camden hadde jeg det også veldig gøy, til tross for plagsomme selgere og innpåslitne middelaldrende menn. Dessverre fikk jeg ikke kjøpt noe, siden man er mye avhengig av å ha cash, noe jeg ikke hadde akkurat da... Men men...

På flyplassen tilbake møtte jeg Solveig, Nora, Iselin og vårin. Det var gøy, og vi brukte litt tid på å diskutere hva vi hadde kjøpt og hvor vi hadde vært + å ta noen bilder.

Flyturen tilbake var ganske uinteressant, det eneste var at mamma og pappa fikk et lite anfall av panikk på parkeringsplassen da mamma trodde hun hadde lagt igjen bilnøklene i safen på hotellet. Den viste seg å ligge i kofferten hennes.
Uken etterpå har jeg slitt med influensa, men det var nesten verdt det =)
Konklusjonen er; London er en fantastisk fin by med masse gode restauranter og koselige butikker. Anbefaler spesielt Bella Italia, en koselig italiensk restaurant med hyggelige servitører og knallgod mat!