Venner og strikking

I det siste har jeg funnet ut at det er forunderlig hvor godt personer som er veldig forskjellige passer sammen og kan le og kose seg.
Ta for eksempel min vennegjeng. Vi er en gruppe med merkelige individer som av en eller annen merkelig grunn har funnet sammen. Noen var venner med noen som allerede var i vennegjengen, noe som gjorde at de også ble med.
Det var noe av det første jeg la merke til etter et par timer på internatskole. Hvor fort man får gode venner. Etter bare et par uker følte vi oss som om vi hadde kjent hverandre i flere år. Da lurer jeg på hvordan det blir når vi faktisk har kjent hverandre i flere år.
Det må jo bli ordentlige skummelt tenker jeg. At vi kjenner alle hemmelighetene til hverandre og at vi kan se hva den andre tenker, ved bare å se på èn.
Kanskje er det tryggere å holde alle hemmelighetene sine for seg selv? Det kan bli litt ensomt i lengden kanskje. Det er vel egentlig bedre å dele de følelsene og tankene man har med de personene som står oss nærmest.
Uff, nå høres jeg virkelig ut som en middelaldrende dame som tenker tilbake på livet sitt og er takknemlig for alle de tingene hun har opplevd i livet.
Jeg tenker på sånne ting når jeg sitter sammen med vennene mine. Det gjør jeg forresten akkurat nå. Vi sitter her en gruppe på 8 personer, meg iberegnet. Flertallet av oss gjør lekser, men andre (som meg) bare sitter å surfer på nettet, Facebook, eller blog. En strikker faktisk også.
Det er forresten en ting jeg vil lære meg. Strikking. Jeg blir litt misunnelig hver gang jeg ser noen som sitter å strikker et skjerf eller en lue. Tenk for en fantastisk julegave eller gave det er, å kunne gi noe man har laget selv til en man er glad i!
Jeg prøvde å lære meg det når jeg gikk i sjette klasse, men jeg må med skam innrømme at jeg da ikke var så veldig interessert i å kunne strikke. Det, òg det at jeg tilsynelatende ikke er noe særlig anlagt til ting som håndarbeid. Jeg kan tegne og male, men ikke strikke eller sy. Det er litt trist egentlig. Jeg synes virkelig jeg burde kunne strikke nå.
Men strikking er dessverre en av de tingene man ikke bare kan ønske man kan, og man kan det.
Nå tror jeg at jeg logger av og får venninnen min til å lære meg strikking. Jeg synes litt synd på henne, det å lære meg å strikke er ganske vanskelig, om ikke umulig. Bare spør min gamle håndarbeidslærer!